wordify
bokmålsordboka
slåtte
SUBSTANTIV
slått, slåttemark
slåttegraut, slåttegrøt
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: grøt som slåttefolkene fikk når slåtten var over; jamfør slått
slåttekar
SUBSTANTIV
Arbeidskar som er med i slåttonn
nynorskordboka
slåtte
SUBSTANTIV
Norrønt slátta; av slå
Slætte
slåttedogg
SUBSTANTIV
Dogg som gjer det lettare å slå gras
slåttefolk
SUBSTANTIV
Folk som driv med slått
slåttegraut
SUBSTANTIV
Særleg før: graut som slåttefolka fekk når slåttonna var over