wordify
bokmålsordboka
slisk, sliske
SUBSTANTIV
Fra tysk, lavtysk
Planke eller bjelke som brukes som underlag for noe som skal gli eller flyttes
Hengende hylle på skipsside til å kaste fisk i
slisk
SUBSTANTIV
Slisket person
sliske
VERB
Av slesk
smiske
nynorskordboka
slisk
SUBSTANTIV
Sliskete person
slisk, sliske
SUBSTANTIV
Lågtysk schliesch
Bjelke, planke eller liknande til underlag for noko som skal gli eller flyttast; sleip
Hengande hylle på ei skipsside til å kaste fisk på
sliske
VERB
Samanheng med sleisk
sleiske, smiske