wordify
bokmålsordboka
sleiv
SUBSTANTIV
Sleivet tale; sleivkjeft
sleiv
SUBSTANTIV
Sleivende bevegelse
Ha en sleiv i nedslaget (i skihopp)
Sleivet person, slamp
sleiv
SUBSTANTIV
Jamfør islandsk sleif, egentlig ‘kløyvd trestykke’
øselignende skje av tre eller metall
Grøtsleiv, tresleiv
sleivkjeft
SUBSTANTIV
(person med) sleivet kjeft; flåkjeft
nynorskordboka
sleiv
SUBSTANTIV
Sleivete tale; sleivkjeft
sleiv
SUBSTANTIV
Sleivande rørsle
Skihopparen hadde ein sleiv i nedslaget
Sleivete person; slarv
sleiv
SUBSTANTIV
Eigenleg ‘kløyvd trestykke’
Stor skei til å ause eller røre med
sleivspark
SUBSTANTIV
I fotball: unøyaktig, uvørde spark på ballen
Innlegget vart eit sleivspark
Flåsete, uvørden merknad, utsegn; ufin slengmerknad