bokmålsordboka
slaur
SUBSTANTIV
Av slaure
slaure
VERB
Beslektet med norrønt sloðra ‘slepe seg fram’
Dra seg; sjuske, slurve
nynorskordboka
slaur
SUBSTANTIV
Av slaure
Lat, sluskete og vørdlaus fyr
slaure
VERB
Samanheng med norrønt sloðra ‘slepe seg fram’
Dra føtene; dra seg; somle
Slaure frå seg arbeidet