wordify
bokmålsordboka
slurve
SUBSTANTIV
slurve
VERB
Egentlig ‘søle’, trolig beslektet med slarve
Arbeide sjusket og uordentlig
Han slurver ofte noe skrekkelig
slurvefeil
SUBSTANTIV
Feil som skyldes slurv
slurvete, slurvet
ADJEKTIV
skjødesløs, uordentlig
Arbeidet var slurvete utført
nynorskordboka
slurve
SUBSTANTIV
Slurvete kvinnfolk
I uttrykk
Spele på slurva
Nynne, syngje medan ein slår på underleppa med ein finger
slurve
VERB
Eigenleg ‘søle’, truleg samanheng med slarve
Arbeide rotete og vørdlaust; gjere ringt arbeid; vere unøyaktig; slumse
Slurve frå seg arbeidet
Slurve med avskrifta
slurvearbeid
SUBSTANTIV
slurvefeil
SUBSTANTIV
Feil som kjem av slurv