wordify
bokmålsordboka
skap
SUBSTANTIV
Oppbevaringsmøbel, oppbevaringsrom (med hyller og dører)
Framskap, hjørneskap, klesskap, bokskap, pengeskap
Bestemme hvor skapet skal stå
Være den som avgjør
I overført betydning:
Komme ut av skapet
Stå åpent fram med noe en har holdt hemmelig
Som førsteledd i sammensetninger: hemmelig, smug-, i ord som skapdranker, skaphomse
nynorskordboka
skap, skåp
SUBSTANTIV
Mellomnorsk, frå lågtysk eigenleg ‘noko som er forma med utskjering’
Lite (lagrings)rom, møbel eller liknande (med hyller og dører)
Arkivskap
Bokskap
Framskap
Hjørneskap
Kjøleskap
Klesskap
Pengeskap
Det var rikeleg med skap på soveromma
Gøyme ting i skuffer og skap
I overført tyding:
Kome ut av skapet
Stå ope fram med noko som ein før har løynt
skapdrikkar, skåpdrikkar
SUBSTANTIV
Av skap
Person som drikk i løynd (av brennevinsflaska i skapet)
skapdør, skåpdør
SUBSTANTIV
Dør i eit skap
skaphylle, skåphylle
SUBSTANTIV
Hylle i eit skap