wordify
bokmålsordboka
skyts
SUBSTANTIV
Av eldre dansk skyt, etter tysk Geschütz; beslektet med skyte
(større) skytevåpen
Luftvernskyts, skipsskyts
Lett skyts, tungt skyts
Grovt skyts
Også: (bruke) voldsomme argumenter, skjellsord
skytsengel
SUBSTANTIV
Vernende engel; også: person, særlig kvinne, som stadig hjelper og trøster en
skytshelgen
SUBSTANTIV
vernehelgen
skytspatron
SUBSTANTIV
vernehelgen; velynder, beskytter
nynorskordboka
skyts
SUBSTANTIV
Gjennom eldre dansk skyt etter, tysk Geschütz; samanheng med skyte
(større) skotvåpen
Lett, tungt skyts
Grovt skyts
òg: harde ord, skjellsord