wordify
bokmålsordboka
skure
VERB
Trolig fra lavtysk
Gnisse hardt mot noe, skrubbe
Båten skurte mot steinene
Skure et golv
La det skure
La det gå sin (skjeve) gang
skurebøtte
SUBSTANTIV
Vannbøtte som brukes når en skurer golv
skurefille
SUBSTANTIV
Grov fille, klut som brukes til å skure, vaske gulv med
skurekone
SUBSTANTIV
Nå sjelden: kvinne som har rengjøring som yrke
nynorskordboka
skure
VERB
Truleg frå lågtysk, kanskje samanheng med norrønt skora ‘skure mot’
Gni hardt mot noko; skrubbe
Skure golvet
Båten skura mot fjøresteinane
Skure opp
Gjere reint og blankt
La det skure
Ikkje gripe inn (endå om noko kjem skeivt ut)
skurebytte, skurebøtte
SUBSTANTIV
Vassbytte som ein bruker når ein skurer golv
skurefille
SUBSTANTIV
Klut til å skure, vaske med