bokmålsordboka
skulk
SUBSTANTIV
Det å skulke
skulk
SUBSTANTIV
skulker
SUBSTANTIV
Person som skulker
skulkesyke, skulkesjuke
SUBSTANTIV
nynorskordboka
skulk
SUBSTANTIV
Det å skulke; fråvær
Det er mykje skulk i skulen
Det å skulke; luring
Stå på skulk
Stå på lur
skulkar
SUBSTANTIV
Person som skulkar (mykje)
skulkesjuke, skulkesykje
SUBSTANTIV
Det å vere skulkesjuk