wordify
bokmålsordboka
skræling
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt skræling(j)ar m flertall, de innfødte på Grønland og i Vinland
Svak, kraftløs person, svekling
nynorskordboka
skræ
SUBSTANTIV
Av skræ
rest, avfall
skræ
VERB
Lågtysk schraden eigenleg ‘skjere smått’
Skjere, klippe på skrå; skråne
øyde bort, spille med klipping eller tilskjering eller med vraking
Sauen et det hesten skrær
flysje, skale; velje det beste, vrake
Eg skrær ingenting
grovmale
skræ
VERB
Samanheng med skråne
Gjere tørr og brøysk
Skræ flatbrød
skræling
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt skræling(j)ar m fleirtal, namn som nordbuane sette på dei innfødde på Grønland og i Vinland
Veik og kraftlaus person; svekling