bokmålsordboka
skryter
SUBSTANTIV
Skrytende person
Storskryter
skryte
VERB
Lavtysk schruten ‘snorke, puste’
Om esel: lage høy, skrikende lyd
Skryte av rikdommen sin
Rose overdrevent, kyte
Skryte av barna sine
Skryte opp noe(n)
nynorskordboka
skrytar
SUBSTANTIV
Skrytande person
Storskrytar