wordify
bokmålsordboka
skorpe
SUBSTANTIV
Beslektet med norrønt skorpinn ‘innskrumpet, tørr’
Hardt lag utenpå noe
Brødskorpe, isskorpe, jordskorpe
overflate
Vannskorpe
skorpe
VERB
Ofte refleksivt: bli dekket med, danne skorpe
Snøen skorpet seg
skorpelav
SUBSTANTIV
Lav som slutter tett til underlaget slik at det danner en skorpe
skorpet, skorpete
ADJEKTIV
Dekket med skorpe
nynorskordboka
skorpe
SUBSTANTIV
Norrønt skorpa som stadnamn; av skorpen
Hardt lag utanpå noko
Brødskorpe
Skareskorpe
Skorpa på osten
Skorpe og skurv
overflate
Vasskorpe
skorpe
VERB
Lage, bli dekt med skorpe
Snøen skorpar seg
skorpelag
SUBSTANTIV
Lag av skorpe
Grauten hadde eit skorpelag øvst
skorpelav
SUBSTANTIV
Lav som sluttar seg tett til underlaget som ei skorpe