wordify
bokmålsordboka
skomaker
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; se -maker
Håndverker som lager og reparerer skotøy
skomakergutt
SUBSTANTIV
Læregutt hos skomaker
skomakerkniv
SUBSTANTIV
Krum kniv med blad og skaft av samme stykke metall, brukt til å skjære til lær
skomakerlaug
SUBSTANTIV
Laug av skomakere
nynorskordboka
skomakar
SUBSTANTIV
Etter lågtysk
Handverkar som lagar og vøler sko
Vere skomakar
Skomakar, hald deg ved leisten din (hald deg til den oppgåva, det yrket du har)
skomakarlære
SUBSTANTIV
skomakarlaug
SUBSTANTIV
Laug av skomakarar
skomakarverkstad
SUBSTANTIV