wordify
bokmålsordboka
skuespill
SUBSTANTIV
Etter tysk
drama, teaterstykke
Det var bare skuespill (forstillelse)
Spille skuespill
Også: forstille seg
Spennende, interessant begivenhet, opptrinn
skuespiller
SUBSTANTIV
Etter tysk
Person som utfører roller i skuespill
Person som er flink til å forstille seg
skuespillforfatter
SUBSTANTIV
Forfatter av skuespill; dramatiker
skuespillteori
SUBSTANTIV
Fagdisiplin som beskjeftiger seg med skuespills oppbygning, innhold og stilistiske virkemidler
nynorskordboka
skodespel
SUBSTANTIV
Etter tysk
spelstykke, teaterstykke; drama
Spele skodespel
òg: låst
Spennande, interessant hending
skodespelar
SUBSTANTIV
Person som har ei rolle i eit skodespel
Person som lett skiftar ham
skodespelargarderobe
SUBSTANTIV
Garderobe (bak scena) for skodespelarane
skodespelarkunst
SUBSTANTIV