wordify
bokmålsordboka
skjelv
SUBSTANTIV
jordskjelv
Området har vært utsatt for sterke skjelv i det siste
skjelv
SUBSTANTIV
Av skjelve
(det å skjelve på grunn av) sterk indre uro eller spenning
Få skjelven i seg
Få den store skjelven
Bli virkelig redd
Skjelving, vibrering
Snakke rolig uten skjelv i stemmen
skjelv
ADJEKTIV
Norrønt skjalfr
skjelven
Bli skjelv i knærne
Være skjelv i målet
skjelvelamhet
SUBSTANTIV
parkinsonisme
nynorskordboka
skjelv
SUBSTANTIV
Av skjelve
Det å skjelve; bivring, skaking
Jordskjelv
Det gjekk ein skjelv gjennom båten da han grunnstøytte
vibrering
Tale utan skjelv i røysta
skjelv
SUBSTANTIV
(det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
Få skjelven i seg
Få den store skjelven
Bli verkeleg redd
skjelv
ADJEKTIV
Norrønt skjalfr
Som ristar, skjelv; skjelven
Bli skjelv i knea
Vere skjelv i målet
skjelvetone
SUBSTANTIV
I musikk, song: sterkt skjelvande eller vibrerande tone