wordify
bokmålsordboka
skjegg
SUBSTANTIV
Skjegget mann
skjegg
SUBSTANTIV
Norrønt skegg, av skaga ‘rage fram’
Hår på lepper, hake eller kinn på menneske
Le, smile i skjegget (le, smile lurt, underfundig)
Få skjegg på haka
Bli voksen
Mumle i skjegget
Tale utydelig
Sitte med skjegget i postkassa
Bli lurt
Hakehår på visse dyr
Bukkeskjegg
Skjegglignende utvekst
Torsken har skjegg
Lange og tette hår på plante
skjeggape
SUBSTANTIV
Indisk ape med lyst skjegg rundt ansiktet, Macaca silenus
Person med stort (og ustelt) skjegg
skjeggbuse
SUBSTANTIV
Person med (stort og uryddig) skjegg
nynorskordboka
skjegg
SUBSTANTIV
Norrønt skegg; av skage ‘stikke fram’
Hår på leppene, haka og kinna på (mann)folk
Klippe hår og skjegg
Le, smile i skjegget (le, smile lurt, underfundig)
Få skjegg på haka
Bli vaksen
Mumle i skjegget
Tale ugreitt
Sitje med skjegget i postkassa
Bli lurt, få lang nase
Hakehår på visse dyr
Bukkeskjegg
tråd
Torsken har skjegg
Lange og tette hår på visse planter
Skjegget på eit kornstrå
Del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att eller opp
ufs
Takskjegg
skjeggape
SUBSTANTIV
Indisk ape med lyst skjegg rundt andletet, Macaca silenus
Mann med stort (og ustelt) skjegg
skjeggbuse
SUBSTANTIV
skjeggape
skjeggbust
SUBSTANTIV
Einskilt skjegghår