bokmålsordboka
voldgift
SUBSTANTIV
Av gi egentlig ‘det å gi noe i en annens vold’; -gift
Avgjørelse av en tvist utenom de ordinære domstoler, av en gruppe personer (voldgiftsmenn) eller av en spesiell domstol
Tvungen voldgift
Ufrivillig
voldgiftsdomstol
SUBSTANTIV
Den faste internasjonale voldgiftsdomstolen i Haag
voldgiftsmann
SUBSTANTIV
voldgiftsrett
SUBSTANTIV
rett som får i oppdrag å avgjøre en tvist ved voldgift
nynorskordboka
skilsdom
SUBSTANTIV
Det at usamde partar frivillig overlèt avgjerda om ein tvist til andre personar eller institusjonar enn dei vanlege domstolane; privat rettargang
Dom i sak som er avgjord med skilsdom (1)