wordify
bokmålsordboka
skilling
SUBSTANTIV
Norrønt skillingr, trolig fra lavtysk, eller gammelengelsk kanskje; beslektet med skjold
Om eldre forhold: nordisk myntenhet (i Norge brukt til 1875, = 3 1/2 øre i 1875)
Fra 1816 gikk det 120 skilling på en speciedaler
Pengestykke
Toskilling, tolvskilling
Spare på skillingen og la daleren gå
Være knipen i det små, men rundhåndet i det store
Ikke ha vett for to skilling
Ikke det minste
Penger
Bruke skilling
Tjene noen skillinger
skillingsblad
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: lite, billig blad beregnet på folk flest
skillingsbolle
SUBSTANTIV
Spiralformet bolle med kanel og sukker
skillingskake
SUBSTANTIV
Liten rund sirupskake (som opprinnelig kostet en skilling)
nynorskordboka
skilling
SUBSTANTIV
Norrønt skillingr, truleg frå lågtysk, eller gammalengelsk; kanskje samanheng med skjold
I eldre tid: nordisk mynteining (brukt i Noreg til 1875)
1 dalar = 120 skilling
1 skilling = 3 1/2 øre
Pengestykke
Toskilling
Tolvskilling
Tre blanke skillingar
Spare på skillingen og la dalaren gå (sjå dalar)
Pengar
Tene nokre skillingar
Bruke skilling
skillingsprent
SUBSTANTIV
skillingstrykk
skillingsblad
SUBSTANTIV
Før: lite, billig blad for folk flest
skillingskake
SUBSTANTIV
Lita, rund sirupskake (som opphavleg kosta éin skilling)