wordify
bokmålsordboka
sjø
SUBSTANTIV
Norrønt sjór
innsjø, vann
I Norge er det rundt 250 000 sjøer og vann
Ofte sisteledd i innsjønavn:
Sølnsjøen, Selbusjøen
(del av) det sammenhengende saltvannsområdet på jorden, hav(område)
Irskesjøen, Nordsjøen
Feriere ved sjøen
Sjøen lå speilblank
Rom, åpen sjø
Dra til sjøs
Bli sjømann
I sjøen
Underveis, på sjøreise
Gå på sjøen
Også: drukne seg
Kaste på sjøen
Også: kassere; jage ut
sjøvann
Skuta tok inn sjø
Lukte sjø
Opprørt, urolig vann, bølge
Høy sjø
Sjøene slo over båten
selvaktelse, sjølaktelse
SUBSTANTIV
Aktelse for seg selv, for sitt eget verd
selvantennelse, sjølantennelse
SUBSTANTIV
Det å komme i brann av seg selv
Selvantennelse i rått høy
selvassuranse, sjølassuranse
SUBSTANTIV
Det å selv bære utgiftene ved skader, uten å tegne forsikring
Staten har selvassuranse
egenandel
nynorskordboka
sjø
SUBSTANTIV
Norrønt sjór, sjár, sær
(del av) det samanhengande saltvassområdet på jorda; hav(område)
Bu ved sjøen
Sjøen låg spegelblank
Rom, open sjø
Urein sjø
Farvatn som er fullt av skjer og grynner
Gå på sjøen
òg: drukne seg
Kaste på sjøen
òg: kassere
I sjøen
Undervegs på sjøreise
Dra til sjøs
Bli sjømann
innsjø; vatn
I Noreg er det om lag 250 000 sjøar og vatn
Sjøvatn, motsett ferskvatn
Få sjø i munnen
Det smaker som sjø
(sjø)vatn
Skuta tok inn sjø
Opprørt, uroleg vatn; bølgjegang
Høg sjø
Tung sjø
bølgje
Sjøane slo innover dekket
sjøan
SUBSTANTIV
Det at sjøen fjørar og flør; tida frå fjøre til flod eller flod til fjøre; tida frå fjøre til fjøre eller flod til flod
sjøanemone
SUBSTANTIV
sjørose
sjøassuranse
SUBSTANTIV
sjøtrygding