wordify
bokmålsordboka
sjalusi
SUBSTANTIV
Fra fransk; se sjalu
(sterk) følelse av smerte og vrede overfor noen; det å være sjalu, skinnsyke
Plages av sjalusi
sjalusi
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som sjalusi kalt slik fordi en innenfra kunne se det som skjedde utenfor, uten å bli sett selv
Skjerm eller gardin av brede, tynne (regulerbare) ribber
sjalusidrama
SUBSTANTIV
Drama som skyldes sjalusi
sjalusidør
SUBSTANTIV
Av sjalusi
Dør som består av tynne lister og kan skyves til siden
nynorskordboka
sjalusi
SUBSTANTIV
Sm_o_s sjalusi kalla slik fordi ein innanfrå kunne sjå det som skjedde utanfor utan å bli sett sjølv
Gardin el skjerm av breie, tynne tre- el plastribber
sjalusi
SUBSTANTIV
Frå fransk; av sjalu
Det å vere sjalu; avundsjuke, svartsjuke
Vere plaga av sjalusi
sjalusidrama
SUBSTANTIV
Drama som ber til på grunn av sjalusi
sjalusidør
SUBSTANTIV
Av sjalusi
Dør som er laga av tynne lister og kan skuvast til sides