wordify
bokmålsordboka
sink, sinke
SUBSTANTIV
Fra tysk ‘tapp, tind’
Tapp i enden av trestykke (som skal føyes sammen i vinkel med et annet trestykke med innsnitt som svarer til tappen)
sink
SUBSTANTIV
Tysk Zink, kanskje av Zinke ‘tagg, takk’, fordi metallet får takkete former i smelteovnen
Gråhvitt metallisk grunnstoff med atomnummer 30; kjemisk symbol Zn
sinkblende
SUBSTANTIV
Sinkmalm med 67 % sink
nynorskordboka
sink
SUBSTANTIV
Tysk Zink, kanskje av Zinke ‘tagg, takk’, fordi metallet får takkete former i smelteomnen
Gråkvitt, metallisk grunnstoff med atomnummer 30; kjemisk symbol Zn
sinkbalje
SUBSTANTIV
sinkblende
SUBSTANTIV
Av blende
Mineral som er samansett av sinksulfid og ei varierande mengd jern
sinkbytte, sinkbøtte
SUBSTANTIV
bytte av sink