wordify
bokmålsordboka
sigd
SUBSTANTIV
Norrønt sigðr; beslektet med sag
Skjæreredskap med krumt blad og kort skaft
Skjære korn med sigd
Måneskiva når den ser ut som en sigd (1)
Månesigd
sigdalsfrokost
SUBSTANTIV
Av Sigdal, der måltidet ble innført i 1935
Skolemåltid der elevene får melk, tran, grønnsaker eller frukt i tillegg til medbrakt matpakke; jamfør skolemåltid
sigdøl
SUBSTANTIV
Person fra Sigdal
nynorskordboka
sigd
SUBSTANTIV
Norrønt sigðr m, sigð f; samanheng med sag
Ljåliknande skjerereiskap med krumt blad og kort skaft
Skjere korn med sigd
månesigd
sigdalsfrukost
SUBSTANTIV
Av namnet på kommunen Sigdal, der måltidet vart innført i 1935
Skulemåltid der elevane får mjølk, tran, grønsaker eller frukt attåt matpakka dei har med; jamfør skolefrukost