wordify
bokmålsordboka
sesong
SUBSTANTIV
Fransk saison ‘årstid’, egentlig ‘såtid’, fra latin av serere ‘så’
Periode, årstid da et arbeid eller en virksomhet foregår
Nå er det sesong for skreifiske
Skiløperne våre har alt begynt sesongen
Badesesong, høysesong, skisesong, turistsesong
sesongarbeid
SUBSTANTIV
Arbeid som er knyttet til en viss sesong
sesongarbeider
SUBSTANTIV
Person som driver med sesongarbeid
sesongbillett
SUBSTANTIV
Billett til for eksempel buss eller jernbane som har ubegrenset gyldighet innenfor et bestemt tidsrom
nynorskordboka
sesong
SUBSTANTIV
Gjennom fransk saison ‘årstid’, eigenleg ‘såtid’, frå latin av serere ‘så’
(års)tid for eit visst arbeid, for ein tilbakevendande prosess eller; periode, tidbolk
Badesesong
Høgsesong
Skisesong
Turistsesong
Sesong for skreifiske
Kjøpe vinterlager av grønsaker i sesongen
Vere heime mellom sesongane
sesongarbeid
SUBSTANTIV
Arbeid som er knytt til ein viss sesong
sesongarbeidar
SUBSTANTIV
Person som driv med sesongarbeid
sesongbillett
SUBSTANTIV
Billett til til dømes buss eller tog som gjeld utan atterhald i eit visst tidsrom; jamfør månadskort