wordify
bokmålsordboka
samvittighet
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, etter latin conscientia ‘medviten’
Indre følelse av hva som er rett eller urett
Samvittighetens røst
Ha en våken samvittighet
Ha god, dårlig samvittighet
Min samvittighet er ren
(ikke) ha samvittighet til (å gjøre) noe
Ha mye på samvittigheten (ha gjort mye galt)
På ære og samvittighet
Høytidelig forsikring
samvittighetsekteskap
SUBSTANTIV
Ekteskapelig samliv uten vielse
samvittighetsfange
SUBSTANTIV
Person som er fengslet på grunn av sin politiske eller religiøse overbevisning
samvittighetsnag
SUBSTANTIV
Dårlig samvittighet
Ha samvittighetsnag etter en utskeielse
nynorskordboka
samvit, samvett
SUBSTANTIV
Etter latin conscientia ‘medvit’, jamfør norrønt samvizka ‘medvit, samvit’
medvit om kva som er rett medvett urett (i samfunnet, mellom menneske); kjensle av kva ein bør eller ikkje bør gjere
Ha godt, dårleg, vondt samvit
Sosialt samvit
Eit vake samvit
(ikkje) ha samvit til (å gjere noko)
På ære og samvit
Med ein høgtideleg lovnad
Ha på samvitet
Vite om, forstå kva ein har gjort og kva det har ført til
Han har mykje på samvitet
samvettsagg, samvitsagg
SUBSTANTIV
Anger, uro som følgjer med vondt samvit
samvettsekteskap, samvitsekteskap
SUBSTANTIV
Ekteskapleg samliv utan vigsel
samvettsfange, samvitsfange
SUBSTANTIV
Person som sit i fengsel for trua si eller meiningane sine