bokmålsordboka
salt
SUBSTANTIV
Norrønt salt, beslektet med latin sal
Hvitt stoff med skarp smak som i renset form brukes i husholdningen, natriumklorid
Utvinne salt av sjøvann
Strø salt i suppa
Som holder noe friskt og ubedervet
Matt 5,13
Dere er jordens salt
Strø salt i åpne sår
Gjøre vondt verre
Ikke ha, tjene til salt i maten
Være svært fattig, tjene svært dårlig
Veie salt
Lek der to står rygg mot rygg og vekselvis vipper hverandre i været
Ta med en klype salt
Ikke ta bokstavelig
Være saltet i noe
Noe som virker som en frisk tilsetning, setter spiss på noe
Kjemisk forbindelse som oppstår når ett eller flere hydrogenatomer i en syre erstattes av positive metallatomer eller positive atomgrupper, og som i krystallinsk form har ionestruktur
Basiske salter
Sure salter
salt
ADJEKTIV
Som inneholder salt
Sjøvann er salt
Suppa er altfor salt
Gråte salte tårer
saltaske, sadeltaske
SUBSTANTIV
saltbrenning
SUBSTANTIV
Mest om eldre forhold: tilvirkning av salt som foregår ved å brenne tang og tare
nynorskordboka
salt
SUBSTANTIV
Norrønt salt, samanheng med latin sal
Kvitt stoff som har skarp smak og i reinsa form blir brukt i hushaldet; natriumklorid
Vinne ut salt av sjøvatn
Strø salt i suppa
Strø salt i opne sår (gjere vondt verre)
Noko som held seg friskt og uskjemt
Matt 5,13
De er saltet på jorda
Vege salt
Leik der ein står rygg i rygg og skiftevis bikkar kvarandre
Ikkje ha, tene til salt i maten
Vere svært fattig, tene svært dårleg
Ta med ei klype salt
Ikkje rekne for bokstavleg sanning
Vere saltet i noko
Verke som ei frisk tilsetning
I kjemi: sambinding som kjem i stand når eitt eller fleire hydrogenatom i ei syre blir bytte ut med positive metallatom eller positive atomgrupper, og som i krystallinsk tilstand har ionestruktur
Basiske salt
Sure salt
salt
ADJEKTIV
Norrønt saltr
Som inneheld eller er tilsett salt
Sjøvatn er salt
Suppa er altfor salt
Surt og salt
saltak
SUBSTANTIV
Av sal
Mønetak
saltar
SUBSTANTIV
Person som saltar (fisk)
Flekkjarar, lossarar og saltarar