bokmålsordboka
råne
SUBSTANTIV
Norrønt runi; beslektet med renne
Ukastrert hanngris, galt
råne
VERB
Kjøre formålsløst rundt med bil (som fritidssyssel)
råne
VERB
Av
Bli rå
råner
SUBSTANTIV
Person som har biler og formålsløs bilkjøring som fritidsinteresse
nynorskordboka
råne
SUBSTANTIV
Norrønt runi; samanheng med renne og renne
Ukastrert hanngris; galt
Avlsråne
råne
VERB
Av
Bli rå, slå seg
råne
VERB
Av norrønt hrár ‘frisk, saftfull’
Friskne til, kråne (med seg)
råne
VERB
Køyre ikring med bil utan særskilt mål