wordify
bokmålsordboka
rullere
VERB
Gjennom tysk, fransk, fra middelalderlatin rotulare, av latin rotula ‘lite hjul’
Sirkulere, være i omløp; som adjektiv i presens partisipp:
Rullerende budsjett
Budsjett som blir vedtatt for flere år framover, og der en legger et nytt år til budsjettperioden for hvert år en gjør seg ferdig med
rullerende budsjett
Budsjett som blir vedtatt for flere år framover, og der en legger et nytt år til budsjettperioden for hvert år en gjør seg ferdig med; Se: rullere
nynorskordboka
rullere
VERB
Frå fransk; samanheng med rull
Sirkulere, vere i omløp; i presens partisipp:
Rullerande fireårsplanar (årleg reviderte)
Rullerande permitteringar (som går på omgang)