bokmålsordboka
rubbe
VERB
rubbel
SUBSTANTIV
Av rubb
rubben
ADJEKTIV
rubbet, rubbete
ADJEKTIV
nynorskordboka
rubbe
VERB
Jamfør islandsk rubba
rubbel
SUBSTANTIV
Av rubb
Liten (verdlaus) ting
Rubbel og bit
Rubb og stubb
Alt
Dei tok rubbel og bit
rubben
ADJEKTIV
Av rubbe
rubbel og bit
Rubb og stubb; alt
Dei tok rubbel og bit
Sjå: bit, rubbel