bokmålsordboka
rite
SUBSTANTIV
rite
VERB
Norrønt ríta
nynorskordboka
rite
SUBSTANTIV
Fransk; same opphav som ritus
Religiøs skikk, seremoni; ritus
rite
VERB
Norrønt ríta
Risse, teikne lausleg; skrive
Rite opp
Skissere
rite opp
Skissere; Sjå: rite