wordify
bokmålsordboka
rips
SUBSTANTIV
Fra engelsk av rib ‘ribbein’
Ull- eller bomullstøy med striper eller ribber
rips
SUBSTANTIV
Gjennom middelalderlatin, fra arabisk
(røde eller hvite bær av) busk av slekta Ribes i sildrefamilien
Hagerips, villrips
ripsbusk
SUBSTANTIV
ripsbær
SUBSTANTIV
nynorskordboka
rips
SUBSTANTIV
Frå engelsk eigenleg fleirtal av rib ‘ribbein’
Ull- eller bomullstøy med ribber; jamfør ribbe
rips
SUBSTANTIV
Gjennom mellomalderlatin, frå arabisk
Busk av slekta Ribes i sildrefamilien
Kollektivt: raude eller kvite bær av rips
ripsbusk, ripsbuske
SUBSTANTIV