wordify
bokmålsordboka
riksmål
SUBSTANTIV
Av mål
riksspråk
Fra slutten av 1800-tallet navn på den norske språkform som utviklet seg ved en blanding av norske og danske elementer, etter 1929 avløst av bokmål
Etter 1938: den rettskrivningsnorm som Riksmålsforbundet har stilt opp (til forskjell fra bokmål)
nynorskordboka
riksmål
SUBSTANTIV
Mål(form) som blir brukt (som norm) overalt i eit land; offisielt språk, riksspråk, til skilnad frå dialekt
Dei to riksmåla nynorsk og bokmål
Nemning for bokmål, først brukt i slutten av 1890-åra og seinare nytta som offisiell nemning fram til 1929
Rettskrivingsnorm som Riksmålsforbundet har utarbeidd (til skilnad frå offisielt bokmål)
riksmålsorganisasjon
SUBSTANTIV
Organisasjon som arbeider for riksmål