bokmålsordboka
race, res
SUBSTANTIV
Engelsk, opphavlig nordisk, samme opprinnelse som norrønt rás ‘løp, bane’
Bilrace
Kjøre race
racer, reser
SUBSTANTIV
Modell av sykkel, bil eller båt som gjør stor fart (brukt i konkurranser); veddeløpshest
En som er svært flink i noe
Være en racer i fransk
racerbil, reserbil
SUBSTANTIV
racerbåt, reserbåt
SUBSTANTIV
nynorskordboka
res
SUBSTANTIV
Av rise
Høgaste punkt på bakke eller høgd; jordrygg, bakkebrun
race, res
SUBSTANTIV
Engelsk opphaveg frå nordisk, same opphav som norrønt rás ‘løp, bane’
veddelaup, kappløp
Israce
Køyre race
racer, resar
SUBSTANTIV
Veddeløpshest; (modell av) sykkel, bil eller båt som gjer stor fart (nytta i tevling)
Person som er svært flink i noko
Vere ein rein racer i rekning
racerbil, resarbil
SUBSTANTIV