bokmålsordboka
rekyl
SUBSTANTIV
Fra fransk av reculer ‘løpe tilbake’
Tilbakeslag i et skytevåpen når skuddet blir avfyrt
rekylgevær
SUBSTANTIV
Gevær som blir ladet automatisk ved hjelp av rekylkraften
rekylere
VERB
Gjøre rekylbevegelse; gi rekyl
rekylfri
ADJEKTIV
nynorskordboka
rekyl
SUBSTANTIV
Tilbakeslag av eit skytevåpen når skotet blir løyst
rekylgevær
SUBSTANTIV
Gevær som lader seg automatisk med hjelp av krafta frå rekylen
rekylere
VERB
Fransk reculer ‘fare attende’, av re- og cul ‘bakdel’
Slå tilbake, spenne
rekylfri
ADJEKTIV
Som ikkje gjev rekyl
Rekylfri kanon