bokmålsordboka
reip, rep
SUBSTANTIV
Norrønt reip
Tau, særlig tvinnet av hamp
reiphelde, rephelde
SUBSTANTIV
Trebøyle i enden på et reip
reipslager, repslager
SUBSTANTIV
Lavtysk repsleger
En som lager reip eller tauverk
reipe
VERB
Surre med reip
nynorskordboka
reip
SUBSTANTIV
Norrønt reip
Tau, ofte av tvinna hamp
reiparbane
SUBSTANTIV
Etter lågtysk reperbane; av reipar
Verkstad eller fabrikk der det blir laga tau
reiphelde
SUBSTANTIV
Av helde
Trebøyel i enden på eit reip
reipslagar
SUBSTANTIV
Lågtysk repsleger
Person som lagar reip eller tauverk