wordify
bokmålsordboka
red
SUBSTANTIV
Fra lavtysk egentlig ‘sted der et skip blir gjort rede’
Ankerplass for skip utenfor en havn
Det lå mange skip på reden
redaksjon
SUBSTANTIV
Fra fransk; se redigere
Tilrettelegging av stoff til avis, tidsskrift eller samleverk
Redaksjonen av neste nummer er avsluttet
Personer som tilrettelegger stoff til avis, tidsskrift eller samleverk
Sitte i redaksjonen
Arbeidssted for ledelsen i en avis
redaksjonssekretær
SUBSTANTIV
Journalist som leder tilretteleggingen og oppsettingen av stoffet til en avis
redaktør
SUBSTANTIV
øverste leder for (spesielt stoff i) en avis eller et tidsskrift
Ansvarlig redaktør
Utenriksredaktør
Leder eller medarbeider ved utgivelse av samleverk, leksikon og lignende
Hovedredaktør, bilderedaktør
nynorskordboka
red
SUBSTANTIV
Norrønt rið ‘balansepunkt’, av ríða; same opphav som ride; i tyding 2 kanskje samanheng med II vri
(bakke)kant, bakkerygg, res
svalgang, trappegang
red, rei
SUBSTANTIV
Lågtysk re(i)de, eigenleg ‘stad der eit skip blir reidd’
Ankerplass for skip utanfor ei hamn; open hamn
Det låg mange skip på reden
red
SUBSTANTIV
Norrønt (h)reðr ‘penis’
Stor kjønnslem på hanndyr, særleg på hest
redaksjonskomite, redaksjonskomité
SUBSTANTIV
redaksjonsnemnd