realitet | Wordify

bokmålsordboka

realitet

SUBSTANTIV

kjensgjerning

Ikke tankespinn, men realiteter

virkelighet

I realiteten

realitetsavgjørelse

SUBSTANTIV

Avgjørelse av kjernespørsmålet i en sak; endelig avgjørelse

realitetsforhandling

SUBSTANTIV

Forhandling som tar sikte på å nå et praktisk resultat

realitetsbehandle

VERB

Behandle realiteten, kjernespørsmålet i en sak

nynorskordboka

realitet

SUBSTANTIV

Frå latin; av real

Kjensgjerning, røyndom, faktisk tilhøve; verkeleg ting

Ikkje fri fantasi, men realitetar

Ideen kan bli til ein realitet

Ein realitet som vi må leve med

Godta kommuniststyret som ein realitet

Kjerne, sentralt punkt

Halde seg til realitetane

I uttrykk:

I realiteten

I røynda, eigenleg

realitetsavgjerd

SUBSTANTIV

Avgjerd av kjernespørsmålet i ei sak; endeleg avgjerd; jamfør realitetsrøysting

realitetsrøysting

SUBSTANTIV

I jus: bindande røysting som gjeld sjølve tvistemålet i ei sak og materielle krav som kjem opp i rettargangen, men ikkje formell usemje i samband med saksførehavinga

Røysting som ikkje er prøverøysting

realitetsforhandling

SUBSTANTIV

Tinging med sikte på å nå ei praktisk løysing