bokmålsordboka
kjensgjerning
SUBSTANTIV
Av kjenne
Noe som det er sikre bevis for; faktum, realitet
Slå fast noen enkle kjensgjerninger
nynorskordboka
kjensgjerning
SUBSTANTIV
Av kjenne
Noko som det er sikre prov for; faktum, realitet
Det er ei kjensgjerning