wordify
bokmålsordboka
rassballe
SUBSTANTIV
Av norrønt og i dialekter rass ‘bakende, endetarmsåpning’
rumpeballe
rassel
SUBSTANTIV
Av rasle
Rasling; raslende lyd
rasshull, rasshøl
SUBSTANTIV
Av norrønt og i dialekter rass ‘bakende, endetarmsåpning’
endetarmsåpning; ofte brukt som som skjellsord
Ditt fordømte rasshøl!
nynorskordboka
rass
SUBSTANTIV
Norrønt ars, rass m
bakende; endetarmsopning
rass
SUBSTANTIV
Av rasse
villskap, kjæte
vas, skravl
rassball
SUBSTANTIV
Av rass
seteball
rassballføre
SUBSTANTIV
Skjemtande: hålkeføre