wordify
bokmålsordboka
rasp
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Grov fil
rivjern
rasp
SUBSTANTIV
En enkelt rasping; raspende lyd
Det som framkommer ved rasping
Skjell, risp på fisk
Silderasp
raspeball
SUBSTANTIV
Matrett av raspede poteter, klubb, kumle
raspe
VERB
Bruke rasp, rivjern eller lignende redskap, skrubbe, skrape
Nappe (til seg), rive
Kua rasper gress
Raspe løv
Raspe med seg noe
nynorskordboka
rasp
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Grov fil
rivjarn
rasp, raspe
SUBSTANTIV
Truleg same opphav som rasp
I hase- og framkneleddbøygen hos hest: utslett av tørre skurver og valkar med tverrgåande sprunger; jamfør mugg
rasp
SUBSTANTIV
Det å raspe (ein einskild gong); raspande lyd
Det som kjem fram ved rasping
Rasp av potet, gulrot
Skjel, reist på fisk