bokmålsordboka
klubb
SUBSTANTIV
Beslektet med klump
Bolle av mel, vann og poteter eller blod
Potetklubb, blodklubb
klubb
SUBSTANTIV
Fra engelsk, opphavlig nordisk etter skikken med å sende rundt en klubbe som budstikke ved innbydelse til gjestebud og lignende
Sammenslutning, lag av personer med felles interesser
Bedriftsklubb, bridgeklubb, fotballklubb, selskapsklubb
klubbdrakt
SUBSTANTIV
Drakt med spesiell farge, emblemer eller lignende som medlemmene i en (idretts)klubb bærer
klubbe
SUBSTANTIV
Norrønt klubba; beslektet med klump og kolv
Redskap med sylinderformet hode på skaft til å slå, banke med; jamfør kølle
Treklubbe, formannsklubbe
nynorskordboka
klubb
SUBSTANTIV
Samanheng med klump
Blodklubb
klubb
SUBSTANTIV
Engelsk club, opphavleg frå nordisk
Samskipnad, lag av personar med sams interesser
Bedriftsklubb
Bridgeklubb
Fotballklubb
Ungdomsklubb
Lokale for ein klubb
Gå i klubben
klubbdrakt
SUBSTANTIV
Drakt med særskild farge, emblem eller liknande som medlemene i ein idrettsklubb bruker
klubbe
SUBSTANTIV
Norrønt klubba; samanheng med klump og kolv
(tre)reiskap med eit sylinderforma hovud på skaft til å slå eller banke med; jamfør kølle
Formannsklubbe
Treklubbe
Blomsterstand med sitjande blomstrar oppetter ein sams midtstilk