bokmålsordboka
raps
SUBSTANTIV
Tysk, fra latin
Korsblomstret kulturplante (oljevekst) av slekta kål, Brassica napus
rapseri
SUBSTANTIV
rapsing
SUBSTANTIV
Nasking, småtyveri
rapsode
SUBSTANTIV
Fra gresk av rhaptein ‘sy sammen’ og ode
Person som foredrog episke heltedikt i det gamle Hellas
nynorskordboka
raps
SUBSTANTIV
Tysk forkorting for, lågtysk rapsad, etter latin semen rapicium, av latin rapa ‘bete’ og, latin semen, tysk Saat ‘frø’
(kultur)plante av slekta kål; Brassica napus
Varietet av raps (1), dyrka til grønfôr og som oljeplante
rapseri
SUBSTANTIV
rapsing
SUBSTANTIV
Det å rapse; nasking, småtjuveri
rapsode
SUBSTANTIV
Frå gresk av rhaptein ‘sy saman’ og ode
Songar som framførte episke heltedikt i det gamle Hellas