wordify
bokmålsordboka
kål
SUBSTANTIV
Norrønt kál, av latin caulis
Plante av slekten Brassica i korsblomstfamilien
Blomkål, hodekål, kinakål, rosenkål
Blad, hode av kål (1)
Servere kål til steken
Gjøre kål på
(egentlig koke kålsuppe på)
ødelegge, gjøre ende på
Koke bort i kålen
(egentlig om kjøtt i fårikål) forsvinne i snakk og talemåter, ikke bli til noe
kålhode
SUBSTANTIV
hode som bladene på visse kålarter danner
Dumming, tosk (ofte i formen kålhue)
kålmakk, kålmark
SUBSTANTIV
Larve (av kålsommerfugl) som lever på kål
nynorskordboka
kål
SUBSTANTIV
Norrønt kál, opphavleg gresk kaulos
Plante av slekta Brassica i krossblomfamilien
Blomkål
Hovudkål
Rosenkål
Blad, hovud av kål (1)
Servere kål til steika
Fårikål
Gjere kål på
Opphavleg: koke kålsuppe på
I overført tyding: gjere om inkje
øydeleggje
Koke bort i kålen
(eigenleg om kjøtet i kålsuppa)
Om plan, tiltak o l: kome bort i snakk, ikkje bli til noko
kålblad
SUBSTANTIV
Kål
kålhovud
SUBSTANTIV
hovud, kule som blada av somme slag kål lagar
dumming, kjøthovud
kålmakk, kålmark
SUBSTANTIV
Larve (av kålsommarfugl) som lever på kål