wordify
bokmålsordboka
rambukk
SUBSTANTIV
Fra tysk; av bukk
Innretning med tungt lodd til å slå, ramme ned pæler med
Innretning til storming av barrikader og lignende
Gå på som en rambukk
nynorskordboka
rambukk
SUBSTANTIV
Frå tysk ram- truleg samanheng med IV ramme
I eldre krigføring: apparat til å bryte ned portar, forsvarsverk med; murbrytar; i overført tyding:
Det trefte meg som ein rambukk (det slo meg ut, gjorde meg opprådd el. rådvill, sette meg i knipe)
Apparat med tungt lodd til å slå ned pålar i laus (byggje)grunn