wordify
bokmålsordboka
rakett
SUBSTANTIV
Av italiensk rocchetta ‘brannrakett’, diminutiv av rocca ‘tein’; samme opprinnelse som rokk
Reaksjonsdrevet, hylseformet legeme, prosjektil
Sette en rakett i enden på en (få fart på en)
Løpe som en rakett
Fyrverkerirakett, langdistanserakett, romrakett
rakettmotor
SUBSTANTIV
Motor som bygger på reaksjonsprinsippet, jetmotor
rakettvåpen
SUBSTANTIV
Våpen med sprengladning som drives fram med raketter
rakettskjold
SUBSTANTIV
Planlagt våpensystem som skal beskytte mot rakettangrep
Rakettskjoldet er ment å beskytte USA og dets allierte
nynorskordboka
rakett
SUBSTANTIV
Italiensk rocchetta, av rocca ‘tein’, opphavleg same opphav som I rokk
Reaksjonsdriven, hylseforma lekam; prosjektil
Fyrverkerirakett
Kryssarrakett
Langdistanserakett
Naudrakett
Romrakett
Sende opp, skyte ut rakettar
I overført tyding:
Få ein rakett i enden (få opp farten)
rakettbase
SUBSTANTIV
Militært anlegg for rakettvåpen
rakettfart
SUBSTANTIV
Særleg i overført tyding:
Starte i rakettfart
rakettfly
SUBSTANTIV
Snøgt fly som blir drive av ein eller fleire rakettmotorar