wordify
bokmålsordboka
punktum
SUBSTANTIV
Latin av pungere ‘stikke’
Stort skilletegn (.) som avslutter en periode
Sette punktum for
Avslutte
Tegn for forkorting
Skilletegn ved tidsuttrykk
Han fikk tiden 1.57.05 (én time, femtisju minutter og fem sekunder)
Kl. 12.05 (fem minutter over tolv)
Tegn som markerer ordenstall
3. opplag
Olav 5.
Jur. underavsnitt; jur. avsnitt mellom to punktum (1) i en tekst
Lovens § 2 andre ledd tredje punktum
punktum finale
Brukt for å markere at noe er ugjenkallelig slutt; Se: finale
nynorskordboka
punktum
SUBSTANTIV
Latin av pungere ‘stikke’
Skiljeteikn (punkt, prikk) som markerer slutten på ei setning eller eit setningssamband (periode)
Setje punktum for
Slutte av
Forkortingsteikn
Bot. er forkorting for «botanikk»
Skiljeteikn ved tidsuttrykk
Han fekk tida 1.57.05 (éin time, femtisju minutt og fem sekund)
Kl. 11.05 (fem minutt over elleve)
Teikn som markerer rekkjetal
3. opplag (tredje opplag)
Etter regentnummer skrive med arabartal
Olav 5. (men med romartal Olav V)
I jus: unummerert periode; avsnitt mellom to punktumteikn i ei tekst
punktum finale
Brukt for å markere at noko er ugjenkalleleg slutt; Sjå: finale