wordify
bokmålsordboka
provins
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra latin
landsdel, landskap
Besøke de sørligste provinsene
Hele landet utenom hovedstaden
Hun bor i provinsen
Forvaltningsområde, lydland
Norge ble en provins under Danmark
Geologisk område
Sedimentære provinser
provinsby
SUBSTANTIV
By utenfor hovedstaden
provinsforhold
SUBSTANTIV
Forhold som særmerker provinsen
provinsialisme
SUBSTANTIV
Provinsiell tenke- eller væremåte
Dialektinnslag
nynorskordboka
provins
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå latin
landsdel, distrikt, landskap; heile landet utanom hovudstaden
Bu i provinsen
Administrativt område, lydrike
Noreg vart ein provins under Danmark
Geologisk område
Sedimentære provinsar
provinsby
SUBSTANTIV
(små)by i provinsen
provinsialisme
SUBSTANTIV
Innslag av lokale tradisjonar eller dialekter i ei riksnorm
Trongsynt tenkje- eller veremåte
provinsiell
ADJEKTIV
Som høyrer til i eller gjeld ein provins
Småbyvoren, småborgarleg, trongsynt