wordify
bokmålsordboka
profet
SUBSTANTIV
Norrønt prófeti, fra gresk; av pro- og phanai ‘si’
Person som forkynner guden(e)s vilje
Vokte seg for falske profeter (egentlig bibelspråk)
seer, spåmann
Ulykkesprofet, voldsprofet
Talsmann for nye ideer
Profet for en ny livsstil
Person med høy anseelse
H. Ibsen,(egentlig bibelspråk)
Ingen blir profet i sitt eget land
profeti
SUBSTANTIV
forkynnelse; forutsigelse, spådom
profetskjegg
SUBSTANTIV
Skjegg som oppfattes som typisk for en profet
profetere
VERB
forkynne; forutsi, spå
nynorskordboka
profet
SUBSTANTIV
Norrønt prófeti, prófeta, frå gresk av pro- 1 og phanai ‘seie’
I religiøst mål: person som står fram som sendebod for høgare makter
sjåar, spåmann
Vêrprofet
Talsmann for nye idear
Profet for ein ny livsstil
Person som står høgt i folks omdømme
Ingen blir profet i si eiga heimbygd
profeti
SUBSTANTIV
Guddomleg openberring, forkynning; spådom
profetskjegg
SUBSTANTIV
Langt, kvitt skjegg, slik ein tenkjer seg dei gamle profetane hadde
profetere
VERB
forkynne; spå