bokmålsordboka
profan
ADJEKTIV
Fra latin egentlig ‘som er foran, utenfor helligdommen’
uinnvidd, uinnvia; til forskjell fra sakral
Profan kunst
profanasjon
SUBSTANTIV
Det å profanere; vanhelligelse
profanitet
SUBSTANTIV
ugudelighet; respektløs, ugudelig handling, uttalelse eller lignende
profanere
VERB
nynorskordboka
profan
ADJEKTIV
Frå latin eigenleg ‘som er utanfor heilagdomen’
verdsleg, uinnvigd, vanheilag; til skilnad frå sakral
Profan musikk
profanasjon
SUBSTANTIV
profanering
SUBSTANTIV
Det å profanere; vanhelging, blasfemi
profanitet
SUBSTANTIV
Det å vere profan