bokmålsordboka
prikk
SUBSTANTIV
Det å prikke, lite stikk
Kjenne et prikk i armen
prikk
SUBSTANTIV
Fra lavtysk egentlig ‘spiss, pigg’
Punkt, lite merke
En o med to prikker over
De var nøyaktig like
De lignet hverandre på en prikk eller de var på prikken like
Vi så hytta som en prikk i det fjerne
En grønn bluse med hvite prikker
Prikken over i-en
Tillegg som gjør noe fullkomment
Form for straffepoeng i (sports)konkurranse
De mistet en kontrollpost og fikk 20 prikker
prikkbelastning
SUBSTANTIV
Det å belaste med prikk
prikke
SUBSTANTIV
I forbindelsen
Til punkt og prikke (se punkt)
nynorskordboka
prikk
SUBSTANTIV
Frå lågtysk eigenleg ‘spiss, pigg’
Punkt, lite merke, liten rund flekk
Ein «o» med to prikkar over
Vi såg hytta som ein prikk langt borte
Grønt ty med kvite prikkar i
I uttrykk:
Heilt nøyaktig, akkurat, presis
På ein prikk, på prikken
Sjå punkt
Til punkt og prikke
Toppen, fulltreffaren var...; størst lukke gjorde, størst åtgaum vekte...
Prikken over i-en var eit ridande Vossa-bryllaup
Setje prikken over i-en
Overgå seg sjølv, råke midt i blinken, setje krona på verket
Straffepoeng, minuspoeng i sportstevling, til dømes rally
Få mange prikkar
prikk
SUBSTANTIV
Det å prikke; lite stikk
Eit prikk i armen
prikkbelasting, prikkbelastning
SUBSTANTIV
Det å gje prikkar; sjå prikk
Minuspoeng, straffepoeng