wordify
bokmålsordboka
pote
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, trolig av keltisk opphav
Lodden dyrelabb med klør
potens
SUBSTANTIV
Fra latin ‘makt, kraft’, av potens ‘mektig’
Manns evne til å utføre samleie; motsatt impotens
Mat. produkt av et antall like faktorer
Tre (opphøyd) i fjerde potens (skrevet 34)
I overført betydning: grad
Scenekunst i høyeste potens
potenseksponent
SUBSTANTIV
eksponent
potensial
SUBSTANTIV
Av potensial
Noe som eksisterer som en mulighet, ressurs, mulig yteevne eller energi
Landets militære potensial
Et markedspotensial
Fys. spenning i et kraftfelt
nynorskordboka
pote
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, truleg av keltisk opphav
Undersida, trøflata på loden dyrelabb med klør
pote, pòte
VERB
Jamfør svensk påta ‘pirke med stav’ og, islandsk pota ‘stikke’
Stikke, rote, grave med pinne, stav eller liknande
dorge; fiske med stong
potens
SUBSTANTIV
Frå tysk, av latin potentia ‘makt, kraft’
Evne hos mann til å gjennomføre kjønnsakt, samleie; motsett impotens
I matematikk: produkt av like faktorar
Auke eit tal i tredje potens (gonge eit tal tre gonger med seg sjølv)
I overført tyding: grad
Scenekunst i høgste potens